Gjeldsgraden styrer kredittverdigheten din

Kredittverdigheten din er nært knyttet til den gjeldsgraden du sitter med. God kredittverdighet er til gjengjeld viktig å ha når du søker om forbrukslån, boliglån og andre typer finansiering.

Boliglån er muligens det ene området hvor god kredittverdighet gir størst utslag, siden lånesummen er såpass høy. En forskjell på 0,5-1 prosent kan gi store utslag på den totale rentekostnaden du betaler over lånets løpetid.

Et vanlig spørsmål som stiller av norske låntakere er hvordan de forbedrer sin egen kredittverdighet? Svaret er at det finnes en rekke metoder, både direkte og indirekte. Les videre for å lære mer om de triksene som finnes, og hvorfor de påvirker bankenes beslutningsprosess.

Hvordan regner man ut kredittverdighet?

Kredittverdighet er et måleinstrument som setter et tall på låntakers risiko for mislighold, som igjen er noe bankene ønsker unngå. Som regel fastsettes kredittverdigheten i form av et tall mellom 1 og 100, der sistnevnte er den beste kredittverdigheten man kan ha. Norge skiller seg faktisk fra en del andre land på dette området, da man ofte ser tall fra 1 – 1 000 i utlandet.

Når banken regner ut kredittverdigheten din vil de inkludere en god del forskjellig informasjon. Det inkluderer blant annet alder, utdannelse, inntekt, eksisterende gjeld og mye annet. Noen av detaljene er hemmelige, enda det finnes et par felles spilleregler for bransjen. Bankene har for eksempel ikke lov til å rangere låntakere etter kjønn, etnisitet, religion eller andre karakteristikker som kan virke diskriminerende.

En viktig del av kredittvurderingen har å gjøre med betalingshistorikk og hvorvidt man har overholdt gjeldsforpliktelsene sine som avtalt tidligere. Det bringer oss over på neste tema, der vi beskriver metoder for å forbedre sin egen kredittverdighet.

Steg # 1 – Skaff deg et kredittkort

Kredittkort er muligens den enkleste måten å forbedre sin egen kredittverdighet over tid. Å kjøpe varer og tjenester på kreditt er det samme som å låne penger, der banken har tillit til långiver om at pengene betales tilbake som avtalt. Hvis du betaler kortregningene dine innen tidsfristen over lenger tid, vil det styrke kredittverdigheten din – sett gjennom bankens øyne. De kan nemlig spore hver betaling og se at du overholder dine finansielle forpliktelser som avtalt.

Her er det likevel viktig å passe seg, da det finnes et par feller man må styre unna. For det første må man unngå å belaste kortet for mer enn 30 prosent av den tilgjengelige lånesummen. Overstiger man grensen vil banken tolke det som at kortholder mangler andre alternative finansieringskilder, som igjen vil ha negativ innvirkning på kredittverdigheten.

For det andre er det viktig å ikke eie mange kredittkort samtidig, som er en vanlig misforståelse særlig blant unge nordmenn. Logikken er den at flere kort vil føre til en raskere forbedring av kredittverdigheten, men slik er det altså ikke. Det holder å ha ett kort som betales tilbake til faste tidspunkt, samtidig som man aldri overskrider grensen på 30 prosent.

Steg # 2 – Sparing, gjeld og kundeforhold

En annen viktig del av bankens vurdering er hvorvidt man viser evne til å spare opp penger over tid. Når man setter penger til side over lenger tid vitner det om god økonomistyring og evne til å styre forbruket sitt. Det forteller også banken at det er lavere risiko for at eventuelle lån blir misligholdt, ettersom man har en ekstra buffer-kapital å støtte seg på. Bankene baserer vurderingen sin på årelange undersøkelser innen forbruker-psykologi og atferdsforskning.

Er man kunde i samme bank blir det som regel enklere å søke om lån, da banken kan sjekke betalingsmønsteret og hvorvidt man har hatt et kundeforhold over lenger tid. Lojalitet er en viktig egenskap sett gjennom bankenes øyne, og tidligere ansatte i norske banker hevder det er en viktig i brikke i det puslespillet som former kredittscoren.

Eksisterende økonomiske forpliktelser har også stor innvirkning på kredittverdigheten din, enda det ikke finnes noen direkte korrelasjon. Med andre ord kan man fint sitte med forbrukslån uten at det påvirker kredittverdigheten i negativ retning. Bankene vil som regel ta en titt på gjeldsgraden, og hvor mye penger man skylder andre långivere sammenlignet med inntekten. Jo lavere dette tallet er, jo bedre er er det for kredittverdigheten

Steg # 3 Unngå inkasso og betalingsanmerkninger

Hvis målet er å skaffe en god kredittscore og kredittverdighet er det viktig at man betaler regninger innen fristen. Inkassosaker dukker opp når bankene foretar en kredittsjekk på søkeren, og vises i det som kalles utleggsregisteret. Det er ikke et “gjeldsregister” i den rette forstand, men snarere et sentralt register over de som har misligholdt gjelden sin hos norske banker og finansinstitusjoner. Enda verre blir det om långiver registrerer en betalingsanmerkning på låntakers navn. Det kan egenhendig utradere søkerens kredittverdighet, og kan ta lang tid å bli kvitt.

En betalingsanmerkning opprettes når banken og inkassobyrået ikke klarer å inndrive pengene fra låntaker. De slettes automatisk etter 4 år, men står i mellomtiden til åpent skue for alle norske långivere som søker på det gitte personnummeret. Har man betalingsanmerkning(er) registrert på seg er det umulig å skaffe lån hos andre långivere, inntil de eventuelt slettes. Ifølge norsk lov plikter inkassoselskapet å slette betalingsanmerkningen så fort låntaker har gjort opp for seg, men det kan være smart å ettersjekke denne biten på egenhånd.

Steg # 4 Sjekk din egen kredittverdighet jevnlig

Kredittverdighet er et komplekst område, og det har vokst frem flere selskaper de siste årene som spesialiserer seg på bransjen. Blant disse finner man Experian, som selger produkter relatert til kredittsjekk av norske privatpersoner. Et vanlig eksempel er norske banker som bestiller en rapport med informasjon knyttet til diverse personnummer. Som oftest har denne personen søkt om slike produkter som kredittkort, forbrukslån, billån og lignende der banken ønsker å ta en nærmere titt på søkerens kredittverdighet. I rapportene fremkommer en rekke opplysninger slik som eksisterende gjeldsforpliktelser, inntekt over tid og eventuelle betalingsanmerkninger.

Den store fordelen med Experian og andre kredittbyrå er at de tilbyr norske kunder en gratis kredittsjekk av eget navn så lenge de har BankID. Du kan logge deg på selskapenes nettside og se hva de har registrert på navnet ditt, og eventuelt korrigere feil. De siste årene har stadig flere nordmenn valgt å opprette varsler så fort kredittverdigheten deres blir endret. Noen ganger er det snakk om feil, eller misbruk av identitet og forsøk på svindel.

Steg # 5 Unngå å søke om kreditt flere steder

Å søke om lån eller andre former for kreditt på flere steder samtidig kan skade kredittverdigheten din. Bankenes logikk tilsier at kunder som jevnlig søker om kreditt på forskjellige steder, utgjør en høyere risiko for mislighold. Har man mange kredittkort er det også et tegn på dårlig økonomistyring, så det lønner seg å ha ett kort. Hvor mye bankene vektlegger dette området er ikke godt å vite, men det er et faktum at bankene ser på antallet søknader man har sendt inn.

Ifølge norsk lov plikter et kredittbyrå å varsle personen det gjelder når de utfører en kredittsjekk. Mange har nok opplevd å motta et brev i posten som forteller at et av landets kredittbyrå har foretatt en kredittsjekk av navnet deres. Mottar man slike brev uten å ha søkt om lån noe sted kan det være et tegn på svindel. Ta umiddelbare grep og sørg eventuelt for å legge inn en kredittsperre på navnet ditt.